Demokrati er et viktig tema i den norske grunnskolen (NOU 2011: 20 Ungdom, makt og medvirkning).
I følge opplæringsloven har skolen som institusjon et demokratisk samfunnsoppdrag:

Opplæringa /…/ må eggje kvar einskild til drivsemd og til tett samvirke for felles mål. Ho må lære elevane framferd som gjer det lettare for dei å nå dei resultata dei siktar mot, saman. Ho må fremje demokrati, nasjonal identitet og internasjonalt medvit. Ho skal utvikle samhør med andre folk om menneska sitt felles livsmiljø, slik at vårt land blir eit skapande medlem av verdssamfunnet (http://www.udir.no/Lareplaner/Kunnskapsloftet/Generell-del-av-lareplanen/Innleiing/ ) .

 

Drama som fagområde i skolen har tradisjoner tilbake til Normalplanen av 1939, men har opplevd vekslende status i læreplanene frem til i dag. Nyere forskning[1] og evalueringer[2] av kunstfagenes betydning for undervisning og danning uttrykker undring over myndighetenes manglende prioritering av drama og teater som uttrykksform og arbeidsform i barnehagen, skolen og kulturskolen. Drama er både et kunstfag, kulturfag, kommunikasjonsfag og kunnskapsfag. Delprosjekter fra denne gruppen utforsker ulike sider ved disse fagaspektene og inneholder et vidt spekter av innfallsvinkler, fra interesse for skapende estetiske erkjennelsesprosesser, til utvikling av elevenes medansvar, medvirkning og motivasjon. Et flertall av demokratiprosjektets delprosjekter tilhører klusteren undervisning og skole – en arena lærerutdanningene i høgskolene har 45 års erfaring fra.

[1] DICE Consortium (2010). DICE-terningen er kastet. Forskningsresultater og anbefalinger for drama og teater i undervisning (utg. Høgskolen i Bergen, dramaseksjonen).

[2] Ann Bamfords rapport Kunst- og kulturopplæring i Norge 2010/2011; tilrådinger fra Ekspertgruppen for kunst og kultur i skolen: Det muliges kunst (2014).